Hvorfor vinner minoriteten krigen?

Midtøsten konflikten har pågått i lang tid, og det virker som den aldri vil ta slutt. Autoritære regimer, små opprørsgrupper, militære stormakter, flykninger og terror - dette er ord vi ofte hører i forbindelse med Midtøsten. Men hvorfor er det sånn? Har det alltid vært tilnærmet krig? Og finnes det noen løsning?

Hilde Henriksen Waage engasjerte med sitt foredrag om Midtøsten-konflikten - Klikk for stort bildeHilde Henriksen Waage engasjerte med sitt foredrag om Midtøsten-konflikten

Torsdag 6. september fikk VG3 studiespesialiserende og musikk besøk av Hilde Henriksen Waage, som er professor i Historie ved Universitetet i Oslo. Hun er spesialist på Midtøsten og stormaktspolitikk på 1900-tallet. Med overskriften «Hvordan gikk det så galt i Syria» innledet hun et foredrag som forklarer store deler av dagens konflikter.

Elever på VG3 studiespesialiserende og musikk fikk en spennende start på historieundervisningen denne høsten. - Klikk for stort bildeElever på VG3 studiespesialiserende og musikk fikk en spennende start på historieundervisningen denne høsten.

Grunnleggende historie

De fleste landene i Midøsten ble «tegnet opp» etter 1. verdenskrig, inkludert Syria. Da det Osmanske riket falt var det stormaktene Storbritannia og Frankrike som delte opp landområdene, på tross av etniske grupper og landområder. Frankrike, som kontrollerte Syria, styrte landet med militærmakt og hadde ingen forståelse om hvorfor ikke lokalbefolkningen ville gjøre som de sa. I 1946 fikk Frankrike nok av å styre et land som ikke ville samarbeide, og lot da Syria bli en selvstendig stat. Det eneste Frankrike etterlot seg var Militærakademiet i Damaskus.

 

5 knagger

For å binde sammen dagens konflikter med historien hadde Waage 5 knagger, eller 5 faktorer, som til sammen kunne forklare hvordan alt henger sammen.

  1. Alawitter - En liten minoritet i Syria som er bosatt i den nordvestlige delen av landet. Minoriteten levde stort sett i fattigdom og hadde svært sjeldent utdanning.
  2. Militærakademiet i Damaskus - Det franske militærakademiet som utdannet folk gratis.
  3. Det muslimske brorskapet - Et politisk parti som ville bygge landet på muslimsk tro og verdier.
  4. Baath Partiet – Et sekulært politisk parti.
  5. Den kalde krigen.

 

- Det var få som likte vestlige stormakter i landet, derfor var det få som valgte å studere ved militærakademiet i Damaskus. Likevel var det noen som gjorde det, og blant disse var Alawittene. Her kommer Hafez al-Assad inn i bildet. Han steg fort i gradene og ble etter kort tid øverstkommanderende for flyvåpenet i landet. Han fikk også høye poster i Baath partiet. I 1970 gjør Assad Militærkupp, og fengsler den sittende regjering. I løpet av noen år får han endret grunnloven og mangedoblet de militære styrkene i landet. Assad satt også inn Alawitter og andre minoriteter i Baath partiet. Slik kunne minoritetene i landet styre over alle andre, forklarte Waage.

Videre fortalte hun at både de vestlige stormaktene med USA i spissen og de østlige med Sovjetunionen, tilbød hjelp til landet. Syria som var lei av vestlige stormakter godtok hjelpen fra øst, og har fra den tid og frem til i dag hatt en mektig alliert. Assad-regimet gikk med på å samarbeide med Sovjet, ikke fordi de var kommunister, men på grunn av militær og økonomisk støtte. USA misforsto dette og anså dermed Syria som en fiende.

- Siden da har USA valgt å hjelpe opprørsgrupper i landet, mens Russland støtter Assad-regimet. Dagens regime er styrt av Basahr al-Assad, som er sønnen til Hafez. I dag er det flere separate opprørsgrupper som kjemper imot Assad-regimet, og det ser ut til at ingen vil gi seg.

 

Foredraget ga god innsikt i den historiske bakgrunnen for konflikten i midtøsten - og spesielt Syria - Klikk for stort bildeForedraget ga god innsikt i den historiske bakgrunnen for konflikten i midtøsten - og spesielt Syria

 

Personlige meninger

- Tror du det er en løsning til denne konflikten? Og hvordan ville i så fall denne sett ut?

Dette var et spørsmål som kom fra salen.

- Den eneste løsningen slik jeg ser det, er at opprørsgruppene gir seg og godtar Assad-regimet. Det er selvfølgelig en trist løsning, men det er den minst triste, som vil forårsake minst tap av menneskeliv.

Waage sier at det ikke er noen andre som er kvalifiserte til å styre landet, og at det blir som å velge mellom pest og kolera.

 

Skrevet av Sturla Skjulhaug Storemyr
Elevjournalist