En dag i demokratiets tegn

Hva betyr sosiale medier for demokratiet? Og hvor går egentlig grensa for ytringsfriheten? Dette og mer ble diskutert på elevenes egen demokratikonferanse på Litteraturhuset.

Demokratikonferansen 1 - Klikk for stort bilde

Vi er inne i et valgår, og frie valg er kanskje det viktigste symbolet på et velfungerende demokrati. I Norge står styreformen sterkt, men likevel finnes det mange utfordringer for demokratiet, også her hjemme. For å belyse en del av disse utfordringene, og ikke minst bidra til å øke elevens demokratiske bevissthet og engasjement, inviterte elevene i programfaget Politikk og menneskerettigheter alle elevene på VG1 studiespesialisering til demokratikonferanse på Litteraturhuset i Fredrikstad mandag 27. mai.

Jente og to gutter rundt et bord med mikrofon. - Klikk for stort bildeKatarina Linnea Pejby sørget for å holde salen i aktivitet. Elevene hadde mange gode argumenter for demokratiet.

Det var et variert program førsteklassingene fikk servert. Først fikk de møte fire ungdommer med et sterkt politisk engasjement. Mathias Lind Høyning (AUF), Sandra Lexander (Unge Høyre), Zabrin Usmail (SU) og Sturla Storemyr (Elevorganisasjonen), fortalte om sitt politiske engasjement, hva som hadde vekket engasjementet og hvordan de opplevde at stemmen deres ble hørt. Elevene ble deretter utfordret på hvilke saker som engasjerte dem mest. Saker som klima, skolemat og likestilling ble løftet frem.

Jente og gutt på scenen med mikrofon. - Klikk for stort bildeEline Kalnes Bjerkeli og Henrik Branem Eriksen i 3STUG gjorde en kjempejobb da de ledet elevene gjennom demokratikonferansen.

 

Netthets og hatefulle ytringer

Nina Langslet fra Amnesty var invitert for å snakke om en av de kanskje største demokratiske utfordringene i Norge i dag, nemlig netthets og hatefulle ytringer. Mange politikere nærmest trues til taushet på sosiale medier og i kommentarfelt, et problem med et omfang som kan ha store konsekvenser dersom folk med et sterkt engasjement velger å tie i frykt for å bli rammet av hets og trusler. En særlig utsatt gruppe er kvinner med en eller annen minoritetstilhørighet. Vi fikk se filmer der politikere leste opp ytringer og meldinger de har fått rettet mot seg, og elevene fikk diskutere disse utfordringene.

 

Er demokrati den beste løsningen?

Etter lunsj prøvde politikk-elev Sebastian Vedahl Olsen å overbevise forsamlingen om at demokratiet ikke nødvendigvis er den beste løsningen. Demokratiet er en ineffektiv styreform som skaper egoistiske politikere, og folk flest har ikke kunnskap nok til å være med å bestemme samfunnsretningen var, blant annet, Olsens budskap. Et opplyst enevelde/ diktatur, vil være langt bedre, hevdet Olsen, noe som selvsagt møtte motbør i diskusjonen som fulgte.

 

«Knus homolobbyen»

Ytringsfriheten er sentral i et demokrati, men kan også skape demokratiske dilemmaer. En organisasjon som har fått mye oppmerksomhet de siste årene er Den norske motstandsbevegelsen, en organisasjon med klare nasjonalsosialistiske trekk og mål, og som den siste tiden har gjort seg svært synlig i flere norske byer, blant annet Sarpsborg og Fredrikstad. Fredrikstads ordfører, Jon-Ivar Nygård, var invitert for å fortelle om situasjonen som oppstod da organisasjonen ønskte å samle nynazister fra hele Norden til en stor demonstrasjon i Fredrikstad, under slagordet «knus homolobbyen». Ordføreren forklarte hvordan organisasjonen bevisst valgte denne ordlyden, og dermed rettet seg mot folk som jobber for rettighetene til grupper organisasjonen ønsker å bekjempe, den såkalte homolobbyen, og dermed ikke kunne tas for å krenke grupper direkte. Han tok forsamlingen igjennom prosessen Fredrikstad kommune hadde vært igjennom, og hvilke avveininger som måtte tas i hvordan man skulle håndtere organisasjonens ønske om demonstrasjon. Blant annet ble det fremstilt et innbyggerinitiativ som ønsket et forbud mot organisasjonen.

Mann på scenen bak talerstol. - Klikk for stort bildeFredrikstadordfører Jon-Ivar Nygård forklarte utfordringene rundt Den nordiske motstandsbevegelsen og dennes retorikk.

Hvor bør grensene gå?

I forlengelse av ordførerens innlegg ville politikk-elevene teste førsteklassingenes syn på hvor grensene for ytringsfrihet bør gå på nett, og elevene måtte ta stilling til hvorvidt en del rimelig drøye bilder og ytringer bør være lov å publisere i ytringsfrihetens navn.

Dagen ble avsluttet med en debatt om skolepolitikk mellom de deltakende ungdomspolitikerne. Her ble skoledata-ordningen, busstilbud og fraværsgrense grundig debattert.

Det norske demokratiet står sterkt, men står overfor mange utfordringer. Gjennom å snakke om disse og løfte dem fram skapes en bevissthet og gjennom bevissthet skapes økt engasjement, og forhåpentligvis bidrog denne dagen litt til nettopp dette.