Å bygge vikingelandsby

Torsdag 21. januar kl. 18.00 møtte Greåkers historieinteresserte elever opp på rom 151 for å forflytte seg bakover i tid. Utkledd som ekte vikingekvinne tok Margareth oss tilbake til den mørke middelalderen. Det var kveld og bekkmøtnan satt utenfor  vindusglasset - og med ett var vi forflyttet tilbake til året 350 e.kr.

Den gangen var Romerrikets makt på tilbakegang, og antallet saksiske stammer hadde startet plyndringen av Englands kyst. Etter at romerne hadde trukket tilbake soldatene sine fra Britannia, flyttet svært så mange saksere til Sør- og Øst-England, og bosatte seg der. De spredte seg derfra innover i landet, og oppover de store elevene som Themsen og the Trent.

Margareth den vise forvandlet forsamlingen til Saksere, og som Saksere flest brukte vi våre skip til transport. Deretter fikk vi se en elv, og de omliggende landområdene. Hver og en av oss ble utnevnt til leder av en saksisk gruppe.

Vi seilt og rodde opp elva fra øst, og vi fikk bestemme oss for å bosette oss på et eller annet sted i området. Kart ble delt ut, og det var mange ting de historieinteresserte elevene måtte ta med i vurderingen av plassering av bosetting.

- Tenk på at dere må kunne forsvare bosettingen, og at du omgir deg med en palisander (høyt gjerde av stokker) og en vollgrav, sa Margareth. En palisander er bare ordentlig trygg om den bygges i en god forsvarsposisjon. Bosettingen vil også være avhengig av å være nær dyrkbar jord og vann, og den vil ha behov for tilgang på tømmer. Dermed var det på tide å vurdere valget, og hele følget av greåkervikinger kunne peke ut 3 mulige steder, og tok disse momentene med i vurderingen:

1) en god forsvarsposisjon: Andre saksiske bander eller plyndrere kan komme opp elva og angripe området.  

2) nærliggende dyrkbar jord: Dette er den eneste landområdet det er mulig for deg å dyrke med den lette plogen du har hatt med deg fra Saksenland.

3) kort veg til eleven: Dette vil gi drikke til innbyggerne og dyrene, og vil gi vann til vask og farging av klær.

4) nærliggende skog: vi vil komme til å trenge tømmer for å kunne bygge hyttene og palisanden, og også nok brennbar ved. Skogen består for det meste av eiketrær så grisene kan spise nøttene.

5) avstand til myra: jorda nær myra er vasstrukken, noe som gjør det umulig å dyrke den og vannet er dårlig som drikkevann. Myra kan ikke dreneres.  

Da var det tid for å svare på følgende spørsmålene:

Greier du å finne et egnet sted til å etablere en by?

Klarer du å forsvare deg mot vikingangrep?

Klarer du å utnytte jorda så du får nok mat?

Må huset ditt rives for å gi plass til ridderens borg?

Vil det bli enighet om å kjøpe byprivilegier så Rihard 1. får råd til å dra i korstog?

ETEGILDE

Som ekte vikinger vis ble det etegilde og den "historiske menyen" var pizza og mineralvann. Meeeeen det hadde man jo ikke i middelalderen, tenker du nok. Og du har helt rett! Pizzaen var fra 2010 og det var også det hyggelige laget. Men kvelden var ikke over. Med mette magen var det tid for rollespill:  

SPELET MIDDELALDERBYEN

Sammen fikk vi tildelt ulike roller, og personalgalleri bestod blant annet av en baron, en prest, mesteren for garvernes laug, håndverkssvenn for snekkerlauget, læregutt fra klesmakernes laug, læregutt fra fiskehandlernes laug, håndverkssvenn fra gullsmedens laug, tiggere, en krøplete tidligere soldat, en krovert, våpensmed, garverlæregutt, vekter, et par gamle menn, rådmann, prest en rømt livegen og håndverkssvenn fra murerlauget.

De ulike rollene tok rommet, og diskusjonen gikk på om det skulle bygges mur rundt byen eller ikke? Presten ville forsvare kirken og prestegården og ville dermed ha bygd mur, mens læregutten fra garvernes laug syntes livet var ganske så kjedelig fordi han jobbet 6 dager i uka for en stadig full mestergarver. De eneste lyspunktene var slåsskamper  og fotballkamper med læregutter fra andre laug og med mur rundt byen ville disse bli borte. Rådmannen, som var en veldig gammel mann, kunne fortelle at han ennå husket den dagen under borgerkrigen da en gruppe soldater angrep byen og tok med seg alle eiendelene og den unge kona hans. Derfor mente rådmannen at ikke noen pris er for høy for å forhindre at noe slik hender igjen. Baronen derimot likte godt at han kunne komme seg inn i byen med en gjeng soldater når som helst det måtte passe ham. Her fikk han motbør fra en rømt livegen. Han hadde nettopp rømt fra nabolandsbyen der han arbeidet på jorda til en grusom lord. Hvis han kan bli i en by i 1 år og 1 dag, vil han bli en fri man (for nå var han så godt som en slave). Men lorden kan komme når som helst med soldater for å lete etter ham. Siden det ikke er noen mur rundt byen, vil det nå være vanskelig å forhindre dette. Mesteren for gullsmedenes laug derimot er den aller rikeste mannen i byen og var selvsagt mest opptatt av at pengene og verdisakene hans er trygge.  

Argumentene var mange og diskusjonen var god, selv om det kanskje var en å annen som hadde fått seg litt mye mjød i løpet av kvelden. Men alle fremmøtte fikk fremført sitt syn. Så var det tid for avstemming. Resultatet ble mur, kunne den gamle mannen konstantere. Han hadde hatt et langt liv og mente byen alltid hadde klart seg uten mur. Selv dyrket han noen få jordlapper utenfor byen, og nå ville det bli lenger for ham å gå til jordlappene. Det er fattigfolket som vil lide.

Mange i byen var imot å be kongen om byprivilegium slik at det kunne bygges bymur, men det var rådmennene som hadde det siste ord i saken. Rådmennene er for det meste både gamle og rike, så det viktigste for dem er TRYGGHET. De bestemte seg derfor for å be kongen om å få kjøpe et byprivilegium. Kong Richard ønsket å skaffe penger raskt til det tredje korstog, så han solgte mer en gjerne byprivilegiet til byen. Men hvor skulle murene bygges? Det ble gjort flere valg for greåkers historieelever. Dermed var middelalderbyen på plass med sin palisade og mur.

Hvilket historisk årstall historielærerne velger seg neste gang, gjenstår å se, men en ting er sikkert: Det meste blir HISTORIE :O)

skalden Nilsen