Mathivation: Matte handler om å ikke forstå

Enorm interesse for matematikkfaget på Greåker!

Mandagkveld var det kick off for matematikkprosjektet Entre, et samarbeidsprosjekt mellom Greåker og Høgskolen i Østfold. Mathivation'erne Farid Nolen, Ismail Pelaseved og Erik Rådbo var klare for å trene mattemusklene på greåkers framtidige mattegenier.

Gjennom kvelden opplever vi at samtlige av de frammøtte elevene ønsker seg mattecoaching, og dermed kan vi avlive myten om at elevene ikke er interessert. Hele 90 greåkerelever møter opp på kveldstid for å lære mer matematikk, og nå har de inngått en avtale om at de skal lese matte på sin egen fritid! Så bra elever har vi på Greåker vgs. Nå kan du lese mer om mattereisen vi var med på mandags kveld:

Analysere er å bryte ned

- Matematikk gir dere evnen til å analysere. Og jo bedre dere er til å analysere, jo bedre blir dere også til å løse problemer ellers i livet, sier Farid Nolen. Sammen med Ismail Pelaseyed reiser han Norge rundt på kunnskapsturné. De sørger for at elevene ser nytten av matematikk. De forklarer matte som en muskel som du trener opp. Akkurat som i idrett.

- Er det noen her som vil bli psykolog, spør Ismail.
- Matematikk lærer dere å se sammenhenger mellom pasientens problemer hurtigere, forklarer han. Ismail forteller at analyse, logikk og generalisering er evner du utvikler gjennom å jobbe med matematikk. Evner du har bruk for på skolen, i hverdagen og i alle slags yrker.

- Bedriftene vet at hvis du har studert realfag som matematikk, fysikk og kjemi så er du en som gidder å gjøre en innsats og som er i stand til raskere å løse arbeidsoppgaver i en jobb. Det er noe av grunnen til at sivilingeniører kan få jobb omtrent hvor som helst, fortsetter Farid.

- Tenk på John Carew. Han er ikke født som en av Norges beste fotballspillere. Han trener to ganger om dagen. For å bli god kreves det innsats.

- Å gå på skole er som å trene fotball, sier Ismail. Lærerne er dine trenere. Og du må jobbe hardt med fagene for å bli god. Du må trene mattemuskelen.

Elevene lytter engasjert. Slik har de ikke hørt matematikk og skolen bli omtalt før.

Mattemotivator

Som åtteåring fikk Farid Nolen beskjed av læreren om at matematikk ikke var noe for ham. I dag har han høyere matematikkutdannelse fra Chalmers Tekniska Högskola og er mentor og inspirator for elever over hele Norge.

- Det er ikke sant at norske elever ikke er interessert i matematikk, sier Farid med ettertrykk. Han vet det. Han har gang på gang sett hvordan skoletrøtte og lite motiverte elever har brukt av fritiden sin for å lære matematikk. Det hele begynte med en halvvill idé.

- Jeg har selv gått en lang omvei siden jeg gikk på barneskolen i Nord-Sverige. Jeg var skoleflink, men jeg var også fargeblind. Det var det ingen som visste, heller ikke jeg. Da jeg var åtte år, fikk vi en mattetest der svarene skulle markeres med farger. Det gikk mildt sagt dårlig. Men læreren min trøstet meg med at jeg var flink til så mye annet. «Matte är kanske inte riktigt din grej. Du behöver inte satsa på matte», sa hun. Når man er åtte år ... Det setter seg. Og det førte til at jeg senere valgte bort alt som hadde med matematikk å gjøre, forteller Farid.

Tren mattemuskelen
- Senere sa fysikklæreren at jeg burde bli ingeniør. Jeg bare lo - det var jo for disse som hadde mattetalent, sier Farid, og rister oppgitt på hodet. I dag har han endret mening. - Alle kan lære seg matematikk på et ganske høyt nivå. Det handler faktisk om å trene. Akkurat som man trener bicepsen. Om den ikke får skikkelig motstand, blir den ikke sterkere. Du kan trene med lette vekter i et år uten å se framgang. Slik er det med matte også.

Vendepunktet for Farid kom da han studerte i Tromsø som 19-åring. - Jeg trengte penger og gikk til nærmeste arbeidskontor. Jeg var ikke helt stiv i norsk, så da jeg fikk tilbud om jobb som renovatør, trodde jeg det handlet om å legge gulv og pusse opp hus. Men så skulle jeg altså være søppelmann ...

Farid ler høyt sammen med salen. Men jobben viste seg å være bra. Godt betalt og godt miljø. Samtidig så han at kollegene ikke hadde noe annet å lene seg på i usikre tider. Uten utdannelse ville de nærmest stå på bar bakke dersom de mistet jobben.

- Da forstod jeg at utdannelse handler om mer enn eksamenspapirer. Du må jo ha fast grunn under føttene. Og skulle jeg først bruke fem år av mitt liv på en utdanning, så måtte det være noe bra, noe jeg kunne bruke.

Utvikler hjernen
Men hva skulle det være? Farids far satte ham i kontakt med en venn som var leder for forskningsavdelingen på Ericsson.

- Arbeidet der hørtes utrolig kult ut. Men det var én liten hake: Alle de ansatte hadde matematikkutdannelse eller var sivilingeniører, sier Farid.

Samtidig forstod han at disse folkene hadde en måte å tenke på som gjorde dem til fremragende problemløsere.

- Jeg forstod at matte utvikler hjernen på en spesiell måte. Det utvikler dine analytiske og logiske evner. Gjennom matematikk lærer man seg å se sammenhenger som ikke er umiddelbart åpenbare.

Mentorer
Farid endte på Chalmers tekniske høyskole, og holdt på å slutte: - Jeg forstod ingenting den første uka! Jeg forstod ingenting den andre uka! Og slik fortsatte det.... Men så oppdaget jeg at ingen andre gjorde det heller. Det handlet om å prøve igjen og igjen. Sitte og regne matte. Denne motstanden bygger «mattemuskler»; du gir hjernen din større vekter. Man skal ikke være redd for det man ikke mestrer med en gang, sier han bestemt.

Etter tre år på Chalmers fikk Farid øynene opp for at det fantes flere som var redde for matte og valgte det bort. Det ga støtet til et mentorprogram for ungdomsskoleelever, ledet av studenter fra Chalmers.

- Vi tilbød elever på en av de mest beryktede skolene i Göteborg å være deres private coacher. Men de måtte komme til oss, på Chalmers, i deres egen fritid. Husk: dette var ungdom som var oppgitt av alle og som ikke hadde noen planer om høyere utdannelse - og i alle fall ikke noe som hadde med matte å gjøre. Men 12 av 19 elever meldte seg!

En bevegelse
I dag finnes det mattementorer både i Norge og i Sverige, og tusenvis av elever har blitt motivert til å jobbe mer med matematikk. Nå har han vært hyra inn både av den norske kunnskapsministeren og sjefen i NHO, for nettopp å få norske elever inn på mattesporet.

Greåkerelevene vil gjennom Enter-programmet bli inspirert og motivert for matematikk. Formålet er å motivere elevene ved å fortelle om fremtidige jobbmuligheter etter endt utdanning samt å trene elevenes mattemuskel. Kick off for mentorprosjektet var Farid Nolen og medstudent Ismail Pelaseyed reise gjennom matematikkens mysterier. Det har vært en kanonsuksess.

Suksesskriteriene

Farid mener det finnes noen grunnleggende problemer i skolen: Man bør skape en kultur der elever lærer seg å ha en plikt til å løse alle oppgaver. Har du noen gang fått en prøve der du ikke har svart på alle oppgavene, stiller Farid spørsmål om ut i publikum. De fleste i salen nikker gjenkjennende. Slik kan du ikke tenke lenger. Du har en plikt til å svare på alle spørsmålene. Og du har en plikt til å ikke gi deg før du har klart å svare på alle spørsmålene. Nettopp det gjorde en 15 åring i Falun. Han satt hver dag og regnet på noen svært vanskelige oppgaver. Etter uttallige timer hadde den unge gutten funnet svaret på noe Bernoulli for 300 år siden ikke kunne bevise. Kjente matematikere hadde brukt 300 år på å finne løsningen, men godkjent at slik måtte det være. Det gjorde ikke den 15 år gamle gutten fra Falun. Han gav seg ikke. Du har en plikt til å løse alle oppgaver! Du har en plikt til å gjøre det umulige mulig. 

Etter tre timer matematikk på kveldstid ble det trampeklapp. Farid avsluttet med: - Jeg har ofte tenkt på den læreren som sa at matte ikke var «min grej» alt da jeg var 8 år. Jeg skulle gjerne møtt henne igjen og fortalt henne at læreryrket kanskje ikke var «hennes grej».

Som en klok mann har sagt: Mysteriet med matematikk er at det er hardt arbeid: Det er derfor matematikk blir et mysterium for de fleste :O)

ninnil2@ostfoldfk.no

Nina Elisabeth Nilsen