Studietur til Birmingham
Vi dro på denne turen for å lære om hvordan de integrerte personer med en annen kulturbakgrunn i skolen, og hvordan de fikk disse personene til å utmerke seg faglig og oppnå en god utdanning. Vi var 5 elever som ble valgt ut til å dra. Liss-Anna Johansen og Elaine Gumatay fra 3 klasse, og Eldina Hadzic, Henriette Häckert, og Alf Joar Tuvik fra 2 klasse. Dette var en fantastisk mulighet for oss, og det var en lærerik og morsom tur vi ikke ville vært foruten. Vi observerte elevene og lærerne både i timer og ellers på skolen. Dette er disse punktene vi synes var viktigst og mest interessante.
Læremetoder og lærerne:
Mye av problemet ligger hos lærerne. Vi observerte at lærerne ved Joseph Chamberlain var mye flinkere til å inkludere alle elevene i undervisningen. De var veldig entusiastiske, og ville virkelig at lærerne skulle få så mye ut av undervisningen som mulig.
De fleste lærerne ved Greåker vgs har den tendensen til å stå ved tavlen med en powerpoint, og snakke - ofte til en vegg - 2-3 timer i strekk. Denne undervisningsformen er kjedelig og det er lite fristende å sitte og høre på. I tillegg med en pc foran seg som en distraksjon, vil de fleste elevene få veldig lite ut av undervisningen. Ved Joseph Chamberlain derimot brukte lærerne mye praktisk undervisning med samtale og diskusjon som en læringsmetode. I klasserommet var det lite håndsopprekning - læreren ba som oftest hver enkelt elev svare jevnlig, og det var nesten så læreren snakket minst. På denne måten ble tavleundervisningen morsom og inkluderte alle elever. Vi fikk det inntrykket av at elevene ville være i timen og lære. Samtidig så ble det blandet inn humor, og det var ingen sure lærere. Man får rett og slett lyst til å være i timen. I siste timen på Greåker når klokka begynner å nærme seg 15.00, er elevene urolige og ukonsentrerte og vil bare gå hjem. I siste time på Joseph Chamberlain som varte fra 15.00 til 16.00 var elevene helt med til siste minutt.
Når vi hevder at lærerne må sette i gang mer diskusjon og samtale i timene, så hjelper det ikke at læreren stiller et spørsmål i halvtimen og i tillegg vente på at noen av elevene skal svare. Vi mener at det vil hjelpe mye om hele tavleundervisningen er under en konstant samtale med en engasjerende lærer, hvor læreren rett og slett peker på en elev og ber vedkommende om å svare. Dette høres kanskje brutalt ut, men det ser ikke ut som om elevene har noe imot. Elevene får vist hva de kan og blir motivert til å jobbe videre ved at de får mye ros og støtte. Når det blir delt ut prøver, er det mange lærere ved Joseph Chamberlain som sier høyt i klassen hvem som gjorde det bra, og hvem som kunne gjort det bedre. De som gjorde det bra får ros, men også den som gjorde det mindre bra får ros med en kommentar om hva de kunne gjort bedre. Dette vil kanskje oppmuntre elevene til å gjøre det så bra som mulig.
De mest engasjerende lærerne vi møtte på Joseph Chamberlain, ble beskrevet som "kule" av elevene, og det sier veldig mye om forholdet mellom elevene og nettopp lærere som jeg har beskrevet. I klasserommet sitter elevene som oftest tett i grupper, og det er grupper på 10 - 15 elever. Ved at det er såpass få elever i klassen, er det lettere å sette i gang samtaler hvor alle sammen deltar. Det at de sitter i grupper gjør at ingen føler seg utenfor og alene. Man ser ikke læreren så ofte bak kateteret, men blant elevene. Læreren synker på en måte ned til elevenes nivå, og fungerer som en venn, bare at han eller hun har mye mer kunnskap enn de andre elevene. Lærerne er seg selv og det gjør at det er lett og snakke med dem.
Datarommene og smartboard: På Joseph Chamberlain sixth form college bruker de PC, men ikke på samme måte som oss. De har ikke hver sin skolepc, men de har PCer rundt om i gangene og de har et stort arbeidsrom med PCer. PCene er ganske nye og moderne. Alle elevene har sitt eget brukernavn og passord som de kan bruke på datamaskinene rundt om på skolen. Der er også bærbare pcer som lærerne kan dele ut om det trengs i timene, men den skal leveres tilbake når timen er slutt.
Smartboard
De har noe som kalles for Smartboard, den funker som en blanding mellom dataskjerm med touch screen og en vanlig tavle. Man kan bruke fingrene eller spesielle penner for å tegne eller skrive på den, man kan også gå på nett med den.
"Våre bærbare pcer"
De bærbare PC-ene som alle elever på Greåker vgs har fått, høres kanskje helt fantastisk ut, men vi med denne turen sett at den har veldig dårlig innvirkning på elevene. Med tanke på hvordan de fleste timer blir holdt, hvor de fleste elevene kjeder seg, er det lett å bli distrahert av pcen. Elevene bruker som unnskyldning at de skriver notater, men vi som elever vet at i mange tilfeller er det rett og slett bare en unnskyldning. Elevene ved Joseph Chamberlain, som er en veldig fin og moderne skole, sitter med penn og papir og noterer, og man lærer like mye av det. Ved å ikke ha en pc foran seg, vil elevene ihvertfall følge med og få mer ut av undervisningen. Men noe vi synes kan bli trøblete, er å levere inn en 3 siders stil for hånd. Men, Joseph Chamberlain har en løsning til dette også. Flere PC-rom med Mac-pcer. Når en klasse trenger pcer, så er det bare å reservere et pcrom og vips så har alle elevene er pc. Mange vil kanskje si at det blir et problem, siden ikke alle har pc hjemme. Men, det blir ikke noe problem når pc-rommene og biblioteket er åpent til 8 enkelte dager. Jeg vet at det er ganske mange elever som kunne tenke seg å bli igjen etter skolen for å gjøre lekser, for man blir mer konsentrert. Og hvis man trenger pc til å gjøre lekser, så har man mulighet til det.
Skolebygningen:
En grunn til den store forskjellen mellom skolen i Birmingham og Greåker VGS, er skolebygningen; noe vi mener er en svært viktig faktor. Det er en stor bygning med lyse farger og store vinduer. Dette får oss til å føle at vi ikke er så lukket inne.
Det er flere sitteplasser rundt på skolen i motsetning til hva det er på Greåker. Man ser tydelig at dette hjelper for det sosiale.
Elever sitter alltid sammen i store sittegrupper og lignende, og det er stasjonære datamaskiner i gangene hvor elevene også kan sitte i friminuttene.
En ting vi merket på det sosiale, var at alle elevene snakket engelsk seg i mellom uansett etnisk bakgrunn. Større plass på skolen til opphold har mye å si.
Skolen er også lengre oppe. Elevene på JCC kan altså være igjen etter skolen for å gjøre lek
igjen etter skolen for å gjøre lekser, benytte enten treningsarealer eller datamaskiner. På Greåker er det mer stressing etter skolen er slutt for alle vil gjerne vekk fra skolen så fort som mulig, og skolen stenger ikke lenge etter skoleslutt.
Stipendsystem
Skolen hadde også et slags "stipend-system," som ligner litt på det norske stipendet, men mye bedre. Hvis elevene gjør seg fortjent, altså har lite fravær og gode karakterer, kan du få fra 1000 til 1600 pund i året. Det tilsvarer ca 10 000-16 000 kroner, rett i lomma. Mange av elevene velger da å spare disse pengene til videre utdanning, men dette er selvfølgelig etter eget ønske. En slik ordning motiverer veldig, og vi vil nok si at ordningen har hatt stort innvirkning på elevene, med tanke på det høye nivået skolen ligger på og at 70% av elevene går videre med høyere utdanning. I tillegg til dette kan elevene få opptil 40 pund i uken til matkortet som de bruker til å kjøpe mat i kantinen.
STUDENTORGANISASJONEN / ELEVRÅDET
Ved Joseph Chamberlain Sixth Form College har de et elevråd som er veldig engasjert og tar seg av mange ting ved skolen. I forhold til elevrådet våres har de mye mer innflytelse og flere ting å jobbe med.
Hovedrollen og formålet med studentorganisajsonen/elevrådet er å fungere som en plattform der stemmen og meningene til studentene fra hele skolen kan uttrykkes og høres av de øverste lederne på skolen. De er til i utgangspunktet for å samle ideer, spørsmål, klager og gjennomgå disse i forkant av aktiviteter de arrangerer for å skape en studietid som er livlig, morsom, komfortabel, men samtidig lærerik og givende.
Studentorganisasjonen er bygd opp:
De har en president som velges inn i stillingen etter en stor valgkamp over hele skolen med studentene som går inn i sitt andre år. Presidenten er også automatisk en av skolens to guvernører. Den andre guvernøren blir valgt gjennom ett eget valg. Presidentens oppgave er og organisere møtene til studentorganisasjonen, og fungere som en leder på møtene. Han informerer også elevene om problemer som blitt tatt opp på møter med toppledelsen på skolen, og følger opp alle ting som er organisert på skolen av studentene som sosiale arrangementer eller veldedighetsaksjoner.
Under presidenten finner vi visepresidenten. Denne personene hjelper presidenten og kan lede møter hvis presidenten ikke er til stede.
Sekretæren følger med og skriver rapport fra alle møtene, skaper agendaen og driver med annet administrativt arbeid for studentorganisasjonen. I tillegg må denne personen holde kommunikasjonen åpen mellom studentorganisasjonen og lærerne.
Kassereren tar seg av regnskap, og passe budsjettet. Budsjettet de fikk dette året er £ 4000, det vil tilsi ca 40000 norske kroner.
Studentorganisasjonen er delt opp i en rekke underkomiteer, og hver av disse omfatter ett tema. Komiteer: Sport, sosiale arrangementer, veldedighet, religion/religiøse temaer, miljø, faglige temaer, publisitet og politikk. Disse komiteene er valgt av studentene og representerer en rekke områder av interesse for studentene. Hver av komiteene har hver sin leder som blir valgt gjennom en søknadsprosess. Presidentene jobber tett med alle disse lederne. De forskjellige komiteene jobber med ulike prosjekter.
Ett eksempel på en veldedighetsaksjon som studentorganisasjon er ansvarlig for er "rosa dagen" der de fikk inn over £600 til brystkreftorganisasjonen, eller "Breast Cancer Campaign Charity". I løpet av uke 47 og 48 samler de inn penger til blant annet "barn i nød".
"Sosiale arrangement komiteen" er ansvarlig for å organisere sosiale begivenheter som vinterball og "prom".
Idretts ansvarlige skal jobbe for å få et bedre tilbud til gym aktiviteter, og spesielt da for jenter, så det er mer å velge i. Dette også med tanke på muslimske jenter. Dette året jobber de spesielt for å få et maratonlag til Birminghams maratonet.
Den faglige komiteen jobber for å la studentene få en rettferdig og god karriere i fremtiden.
Miljøkomiteen jobber for å få til mer resirkulering over hele skolen, og for å skape et generelt bedre skolemiljø-.
Det er mange andre aktiviteter utført av Studentorganisasjonen og generelt vil alle arbeide for å bedre studentvelferd på skolen og tilgang til forskjellige fasiliteter for studenter.
KANTINESYSTEMET
I kantina er det stort utvalg av både kald og varm mat. Blant annet pizza, chips, brus, vann, juice, salater og annet. Elevene har et spesielt kort de kan bruke i kantina, det fyller de med penger selv og bruker når de skal kjøpe mat. Først tar man et brett, så får man servert det man vil ha av de som står bak disken før man går til noen som har ansvar for å ta betalt for maten og drikken, etter det kan de gå og nyte maten.
Tekst: Liss-Anna Johansen og Elaine Gumatay fra 3 klasse, og Eldina Hadzic, Henriette Häckert, og Alf Joar Tuvik fra 2 klasse.
Bilder: Simon Franch Hansen, Pamela Kvale og Knut Førisdal